Like sør for Stadt ligger et fantastisk sted!

En herlig helg på vestlandet er overstått, og jeg ble dødelig skuffa da jeg våkna opp alene i senga i Fredrikstad i dag, når jeg trodde jeg fortsatt befant meg i senga oppe på arkja  sammen med min kjære. (vet knapt hvordan det uttales, enda mindre hvordan det skrives og har ikke peiling på hva det betyr. Men alle der i huset snakker om det, og jeg vil jo ikke virke helt på jordet ved å spørre hva det betyr. Tror det betyr noe alá "øverste, ytterste rommet oppe ved mønet", men det er som sagt bare min tolkning).

Tony har en stor familie (bare moren hans har 10 søsken), og denne helga tror jeg at jeg omsider har fått møtt de resterende folka i slekta, etter 4 år sammen. Jeg pugger navn/ansikt kombinasjoner som bare det, og begynner etterhvert så smått å få litt styring på hvem som er sønn av den og den, broren til hu der og hvem som er gift med hvem. Respekt.

Det er rart med det, men noe som irriterer meg grenseløst med Fredrikstad er at det blåser helt sykt her nede til tider. Jeg misliker det sterkt, og tar meg selv i å bli i smådårlig humør av det. Men på vestlandet, der ville det ikke vært det samme uten vind og storm i kastene. Det hører liksom til der, og er noe av det som sammen med havet, fiskelukt og fantastiske mennesker gjør vestlandet til et av de herligste stedene på jord, i hvert fall etter min mening.
Nå drar jeg jo egentlig en hel landsdel under ett her, uten å kunne skryte på meg å ha vært så alvorlig mange steder. Jeg har tilbragt en del ferier opp gjennom oppveksten på sunnmøre, nærmere bestemt Ulsteinvik på Hareid, og vært et par ganger i Bergen, begge steder på grunn av familie. Ellers har jeg ikke mange referansene. Men så er jeg jo så heldig og har funnet meg en skikkelig vestlending, og Måløy i Sogn og Fjordane hvor Tony kommer fra har jeg forelsket meg i, og det er så utrolig deilig og avslappende å være der oppe! Det ligger nesten så langt ut mot havet du kommer og har tilsvarende vær, men det har sin egen sjarm. Trass i vinden, det faktum at jeg ikke er overhappy for fisk og at jeg da kommer langt unna familien min, ser jeg ikke bort ifra at vi flytter opp dit en dag, Tony og jeg. Vi får se hva som skjer med tiden. Så godt trives jeg faktisk der, at jeg i skrivende stund synes det er grisekjipt at jeg sitter i en liten leilighet i Fredrikstad når jeg mye heller vil sitte ved det store stuevinduet i huset til besteforeldrene til Tony og se flaggstanga stå i bue ute i vinden, se båter tøffe inn og ut fra Måløy og høre regnet tromme mot vinduet. Jeg savner det allerede.

Beste helga på lenge! ♥