Hvordan bruke en studiedag mer eller mindre (u)nyttig.

Intensjonen var god. Det har den for så vidt vært de siste tre ukene. Dagen i dag skulle brukes til effektivt arbeid med en skoleoppgave, hvis frist for innlevering nærmer seg faretruende raskt. Vanligvis jobber jeg med oppgaven i hodet over lang tid, skriver ned notater og smarte ting jeg har tenkt til å ha med, også skriver jeg selve oppgaven siste uka før innlevering, og det pleier å funke som bare det! Denne gangen derimot har ikke hjernen min gjort det nødvendige forarbeidet for skrivinga. Den har for det meste vært skikkelig ulydig og har lett latt seg distrahere og villede, selvfølgelig helt imot min vilje. Menneskehjernen (muligens med unntak av min har jeg med tiden funnet ut) er jo den mest innviklede og komplekse ”maskin” som noensinne har eksistert, så hvem er lille jeg til å ta over kontrollen? Jeg er dømt til å tape.

Når man har studiedag og ikke skal noe som helst annet den dagen, er det langt over min forstand at noen studenter velger å stå opp i gryotta ”for å få mest mulig ut av dagen”. Hvis man leser til eksamen, eller det er dagen før en innlevering så kan jeg kanskje forstå det men heller ikke da ser jeg grunn til å stå opp før tidligst kl 10. Så, for å ikke fremstå som en hykler som ikke følger mine egne velmente råd, sov jeg i dag til kvart over 12. Frisk og uthvilt satte jeg meg så ned med altfor mange bøker, data, en stor kopp te og overdreven tro på meg selv.

Jeg holdt ut i halvannen time.

Jeg kom nemlig over et gammelt Donald-blad, som det viste seg ble utgitt på samme tid som Disney`s Tarzan kom ut (altså en del år tilbake).  Da fikk hjernen min, typisk nok, lyst til å koble av fra oppgaven med en mer eller mindre velfortjent filmpause, og i og med at jeg hadde lånt akkurat denne filmen av Linda i begynnelsen av november i fjor og hun strengt tatt ikke kunne få den tilbake før jeg hadde fått sett den, pekte alt mot å gi hjernen min viljen sin. Jeg orket ikke å sette i gang med en diskusjon der og da. Du vet, dømt til å tape og alt det der. 

Da filmen var ferdig var ikke akkurat motivasjonen på topp for å fortsette med oppgaven. Så jeg bestemte meg heller for å lakke neglene. Av alle ting. 

Og siden hjernen min først var igang med å fortrenge fornuftig skolearbeid, tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke tiden på å mekke sammen et bursdagskort til det kommende 80 årslaget vi skal i. 

Da jeg var ferdig med dette satte jeg meg omsider ned for å fokusere litt igjen. Skrev et par linjer. Fant ut at det er ingenting som er mer dynge enn å prøve å skrive en oppgave med et så snevert omfang som denne har, etter en latterlig dårlig problemstilling.

Så jeg gikk og tok oppvasken istedet.
Jeg synes egentlig denne handlingen taler for seg selv. 

Alt i alt har jeg jo fått noe ut av dagen. Selv om det ikke gikk helt etter planen.

Meeen, innleveringsfristen er ikke før neste fredag. Plenty med tid. Sier hjernen min.