onsdag 30. mars 2011

Covered with flowers everyone



Where have all the graveyards gone, long time passing?
Where have all the graveyards gone, long time ago?
Where have all the graveyards gone?
Covered with flowers everyone.
When will they ever learn - when will they ever learn?
                                                                                                                      
                                                                                                                Seeger m.fl. - Where have all the flowers gone?(Folkesang)






Det er ikke noe jeg gjør spesielt ofte, men det kan være både spennende og avslappende å gå på gravlunder - vel å merke ikke i mørket. Da jeg var ute og gikk en liten tur i dag endte jeg innpå en gravlund jeg har gått forbi mange ganger og som jeg har hatt lyst til å gå innom. Jeg synes bare det er spennende å gå og kikke på gamle graver, se etter navn, pene gravsteiner og gravsteiner som skiller seg litt ekstra ut. Det kan kanskje høres en smule groteskt ut, men jeg ser ikke på det på den måten. Ikke når jeg bare går og kikker og tenker for meg selv. Dessuten finnes det ofte en stillhet der (naturlig nok) som du ikke finner andre steder. Litt stillhet til ettertanke. 

Jeg synes spesielt gamle ærverdige gravsteiner er spennende. De som stammer fra tidlig 1800-tall og bakover, og hvor man må konsentrere seg litt og tyde for å lese hva som står. Dessuten synes jeg gravsteiner som sier noe om den/de som er gravlagt der er litt artig. Gravlunden jeg var på i dag hadde ikke så altfor mange gamle steiner, men jeg fant blant annet en som sa at han som hadde ligget der i over 100 år var ridder av en spesiell orden (som jeg ikke husker navnet på i farta).
En ting som var vanlig før, og som jeg savner litt på "dagens" gravsteiner - selv om også enkelte her har det - er yrke! På gamle stener er det ikke uvanlig å se både lokfører, smed, rørleggermester, sanglærer og maskinist, og det kommer kanskje av at det var mer yrkesstolthet før, eller at det var med på å gi identitet? Jeg synes uansett det er en ting som burde "gjeninnføres", en liten artig detalj som sier noe om den avdøde. Men kanskje er det bare jeg som er litt nostalgisk. På en høy, spiss grav sto det at vedkommende hadde vært agent. Mest sannsynlig var han nok ikke noe i duren hemmelig agent, men det sto ikke spesifisert så da kan man jo danne seg sine egne tanker. Min form for lett underholdning der altså ;) 


Denne gravstenen fanget oppmerksomheten litt ekstra. Det er en grav (eller kanskje bare et minnesmerke?) for St. Josephsøstrene i Fredrikstad, som jeg ved litt hjelp av google fant ut var et katolsk nonneorden, opprinnelig fra Frankrike, og som kom til Norge i 1865. De drev for inntil ikke så alvorlig mange år siden St. Joseph Hospital her i Fredrikstad, en bygning jeg har gått forbi mange ganger men aldri lagt spesielt merke til. Vips, så lærte jeg noe nytt i dag og! 

Nå skal det sies at det finnes mange vakre, kreative og personlige gravsteiner av nyere dato også. Jeg så for eksempel en stein med en gitar på, og regner med at avdøde enten var musiker eller bare intenst opptatt av musikk og gitarspill. Slike personlige detaljer er fint. En annen stein hadde et nydelig bilde av avdøde, men i "scratcha" stil, du vet litt sånn effekt man kan legge til over bilder. Hvordan de har fått det til, og så detaljrikt, er for meg en gåte, men det var virkelig pent! Bare synd at det var en forholdsvis ung mann på bildet...
Egne hilsner, ord og dikt gjør det også ekstra pent, samt de få som har sin egen signatur på graven, det vil si at man har kopiert avdødes signatur over på steinen - veldig fint, men sikkert fryktelig dyrt.
Ellers er det en del hvite duefigurer på gravene, men hengende hoder. Jeg synes duer er nydelige, og symbolikken passer jo inn. Når jeg en gang selv kommer så langt vil jeg også ha to duer på min gravstein, men de skal ikke henge med hodet - de skal strekke på vingene som om de er i ferd med å lette. (Slapp av, dette er ikke noe jeg tenker særlig mye på ;)) 

Så har du gravene som viser at her hviler ektepar sammen. Jeg syne det er både trist, men mest litt fint når datoene viser at de har gått bort med få måneders mellomrom, som om den gjenlevende ikke klarte å leve lenger uten den andre, som vedkommende kanskje hadde levd sammen med i flere tiår. Jeg synes det symboliserer ekte kjærlighet.
Det kan selvfølgelig være mange år imellom dødsfallene også uten at det var noe mindre kjærlighet og avhengighet inne i bildet av den grunn, men likevel :) 

Når alt er sagt om å gjøre gravsteiner personlige og vakre, så er det ingen hemmelighet at en gravstein kan bli uhyre kostbar, og det er kanskje ikke alle som har råd til å gi sine kjære den gravsteinen de ønsker. Det tar også tid å få steinen på plass, men jeg så endel hvite trekors i dag som så ut til å ha stått der en god stund. Jordhaugen var borte og det var helt tomt for blomster, det var tydelig at ingen hadde hatt enten vilje eller mulighet til å få på plass en stein og stelle litt med graven. Det kan selvfølgelig ligge mange ukjente grunner bak en slik grav, men det er trist å se. Som om vedkommende ikke har noen i live lenger som tar seg bryet verdt å ordne opp litt.
Også ved andre gravsteiner er det helt grått og tomt, ikke et lys eller en blomst i sikte. Kanskje har ikke avdøde lenger levende slektninger som kan ta seg av graven, eller det har kommet for langt ut i generasjonen til at noen ser på det som nødvendig. Igjen - mange grunner kan ligge bak som jeg ikke vet om, men det er likevel et trist syn. 
Og så har man de som legger på en krans og tenner gravlys den ene dagen i året - julaften. Nå er det over 3 måneder siden jul - og det var helt sinnsykt mange visne kranser og lys slengt rundt på hele gravlunden. Folk bør virkelig skjerpe seg og ta seg en tur og rydde opp når man har kommet over nyttår. Det er faktisk bedre å fjerne det igjen etter en stund enn å la det ligge å visne - ikke pent.


Turen i dag gjorde i hvert fall meg godt, på en litt rar måte. Av og til er det deilig å bare la beina tråkke i vei på egen hånd og ha litt tankeflyt. Og da er faktisk ikke gravlunder så dumme.


1 kommentar:

  1. Hei :) Takk for at du la igjen ett spor på bloggen min. Syns prisene var helt ok jeg, så ikke på det dyreste.. Så på sånn småting som var overkommelige i pris, men ja kremmerhuset har masse flott det også :D

    Jeg syns det er veldig fredfult og stilt på kirkegården, på dagen vel og merke. Jeg går ofte opp å besøker bestefars grav. Husker spesielt godt en episode hvor jeg sto der å beundret graven på våren da en liten fugl satte seg på enden av gravstøtta og så på meg. Det var et spesielt øyeblikk :))

    SvarSlett