Det vackraste jag vet Är att se dig när du sover Här råder stilla frid Och jag glömmer både rum och tid Du ligger här bredvid Och jag känner hur du andas Att älskas utav dig Är det vackraste för mig Så sagolikt det är Att se morgondimman lätta När mörkret sakta flyr Och att se hur dagen åter gryr En kylig morgonbris Sakta sveper genom rummet Jag kryper tätt intill Lycklig för att du finns till Stunder av stillhet Ett ögonblick av ro ibland Stunder av lycka Att bara ha varann Det är en rikedom Att få älska och att älskas Vår kärleks varsamhet Är det vackraste jag vet Det vackraste som finns Är att vara någon nära När månen lyser klart Över skog och mark så underbart Du ligger här bredvid Och jag känner hur du andas Att älskas utav dig Är det vackraste för mig Stunder av stillhet Ett ögonblick av ro ibland Stunder av lycka Att bara ha varann Det är en rikedom Att få älska och att älskas Vår kärleks sårbarhet Är det vackraste jag vet Du ligger här bredvid Och jag känner hur du andas Att älskas utav dig Är det vackraste för mig - Cecilia Vennersten
søndag 3. april 2011
Det vackraste
onsdag 30. mars 2011
Covered with flowers everyone
Where have all the graveyards gone, long time passing?
Where have all the graveyards gone, long time ago?
Where have all the graveyards gone?
Covered with flowers everyone.
When will they ever learn - when will they ever learn?
Seeger m.fl. - Where have all the flowers gone?(Folkesang)
Det er ikke noe jeg gjør spesielt ofte, men det kan være både spennende og avslappende å gå på gravlunder - vel å merke ikke i mørket. Da jeg var ute og gikk en liten tur i dag endte jeg innpå en gravlund jeg har gått forbi mange ganger og som jeg har hatt lyst til å gå innom. Jeg synes bare det er spennende å gå og kikke på gamle graver, se etter navn, pene gravsteiner og gravsteiner som skiller seg litt ekstra ut. Det kan kanskje høres en smule groteskt ut, men jeg ser ikke på det på den måten. Ikke når jeg bare går og kikker og tenker for meg selv. Dessuten finnes det ofte en stillhet der (naturlig nok) som du ikke finner andre steder. Litt stillhet til ettertanke.
Jeg synes spesielt gamle ærverdige gravsteiner er spennende. De som stammer fra tidlig 1800-tall og bakover, og hvor man må konsentrere seg litt og tyde for å lese hva som står. Dessuten synes jeg gravsteiner som sier noe om den/de som er gravlagt der er litt artig. Gravlunden jeg var på i dag hadde ikke så altfor mange gamle steiner, men jeg fant blant annet en som sa at han som hadde ligget der i over 100 år var ridder av en spesiell orden (som jeg ikke husker navnet på i farta).
En ting som var vanlig før, og som jeg savner litt på "dagens" gravsteiner - selv om også enkelte her har det - er yrke! På gamle stener er det ikke uvanlig å se både lokfører, smed, rørleggermester, sanglærer og maskinist, og det kommer kanskje av at det var mer yrkesstolthet før, eller at det var med på å gi identitet? Jeg synes uansett det er en ting som burde "gjeninnføres", en liten artig detalj som sier noe om den avdøde. Men kanskje er det bare jeg som er litt nostalgisk. På en høy, spiss grav sto det at vedkommende hadde vært agent. Mest sannsynlig var han nok ikke noe i duren hemmelig agent, men det sto ikke spesifisert så da kan man jo danne seg sine egne tanker. Min form for lett underholdning der altså ;)
En ting som var vanlig før, og som jeg savner litt på "dagens" gravsteiner - selv om også enkelte her har det - er yrke! På gamle stener er det ikke uvanlig å se både lokfører, smed, rørleggermester, sanglærer og maskinist, og det kommer kanskje av at det var mer yrkesstolthet før, eller at det var med på å gi identitet? Jeg synes uansett det er en ting som burde "gjeninnføres", en liten artig detalj som sier noe om den avdøde. Men kanskje er det bare jeg som er litt nostalgisk. På en høy, spiss grav sto det at vedkommende hadde vært agent. Mest sannsynlig var han nok ikke noe i duren hemmelig agent, men det sto ikke spesifisert så da kan man jo danne seg sine egne tanker. Min form for lett underholdning der altså ;)
Denne gravstenen fanget oppmerksomheten litt ekstra. Det er en grav (eller kanskje bare et minnesmerke?) for St. Josephsøstrene i Fredrikstad, som jeg ved litt hjelp av google fant ut var et katolsk nonneorden, opprinnelig fra Frankrike, og som kom til Norge i 1865. De drev for inntil ikke så alvorlig mange år siden St. Joseph Hospital her i Fredrikstad, en bygning jeg har gått forbi mange ganger men aldri lagt spesielt merke til. Vips, så lærte jeg noe nytt i dag og!
Nå skal det sies at det finnes mange vakre, kreative og personlige gravsteiner av nyere dato også. Jeg så for eksempel en stein med en gitar på, og regner med at avdøde enten var musiker eller bare intenst opptatt av musikk og gitarspill. Slike personlige detaljer er fint. En annen stein hadde et nydelig bilde av avdøde, men i "scratcha" stil, du vet litt sånn effekt man kan legge til over bilder. Hvordan de har fått det til, og så detaljrikt, er for meg en gåte, men det var virkelig pent! Bare synd at det var en forholdsvis ung mann på bildet...
Egne hilsner, ord og dikt gjør det også ekstra pent, samt de få som har sin egen signatur på graven, det vil si at man har kopiert avdødes signatur over på steinen - veldig fint, men sikkert fryktelig dyrt.
Ellers er det en del hvite duefigurer på gravene, men hengende hoder. Jeg synes duer er nydelige, og symbolikken passer jo inn. Når jeg en gang selv kommer så langt vil jeg også ha to duer på min gravstein, men de skal ikke henge med hodet - de skal strekke på vingene som om de er i ferd med å lette. (Slapp av, dette er ikke noe jeg tenker særlig mye på ;))
Egne hilsner, ord og dikt gjør det også ekstra pent, samt de få som har sin egen signatur på graven, det vil si at man har kopiert avdødes signatur over på steinen - veldig fint, men sikkert fryktelig dyrt.
Ellers er det en del hvite duefigurer på gravene, men hengende hoder. Jeg synes duer er nydelige, og symbolikken passer jo inn. Når jeg en gang selv kommer så langt vil jeg også ha to duer på min gravstein, men de skal ikke henge med hodet - de skal strekke på vingene som om de er i ferd med å lette. (Slapp av, dette er ikke noe jeg tenker særlig mye på ;))
Så har du gravene som viser at her hviler ektepar sammen. Jeg syne det er både trist, men mest litt fint når datoene viser at de har gått bort med få måneders mellomrom, som om den gjenlevende ikke klarte å leve lenger uten den andre, som vedkommende kanskje hadde levd sammen med i flere tiår. Jeg synes det symboliserer ekte kjærlighet.
Det kan selvfølgelig være mange år imellom dødsfallene også uten at det var noe mindre kjærlighet og avhengighet inne i bildet av den grunn, men likevel :)
Det kan selvfølgelig være mange år imellom dødsfallene også uten at det var noe mindre kjærlighet og avhengighet inne i bildet av den grunn, men likevel :)
Når alt er sagt om å gjøre gravsteiner personlige og vakre, så er det ingen hemmelighet at en gravstein kan bli uhyre kostbar, og det er kanskje ikke alle som har råd til å gi sine kjære den gravsteinen de ønsker. Det tar også tid å få steinen på plass, men jeg så endel hvite trekors i dag som så ut til å ha stått der en god stund. Jordhaugen var borte og det var helt tomt for blomster, det var tydelig at ingen hadde hatt enten vilje eller mulighet til å få på plass en stein og stelle litt med graven. Det kan selvfølgelig ligge mange ukjente grunner bak en slik grav, men det er trist å se. Som om vedkommende ikke har noen i live lenger som tar seg bryet verdt å ordne opp litt.
Også ved andre gravsteiner er det helt grått og tomt, ikke et lys eller en blomst i sikte. Kanskje har ikke avdøde lenger levende slektninger som kan ta seg av graven, eller det har kommet for langt ut i generasjonen til at noen ser på det som nødvendig. Igjen - mange grunner kan ligge bak som jeg ikke vet om, men det er likevel et trist syn.
Også ved andre gravsteiner er det helt grått og tomt, ikke et lys eller en blomst i sikte. Kanskje har ikke avdøde lenger levende slektninger som kan ta seg av graven, eller det har kommet for langt ut i generasjonen til at noen ser på det som nødvendig. Igjen - mange grunner kan ligge bak som jeg ikke vet om, men det er likevel et trist syn.
Og så har man de som legger på en krans og tenner gravlys den ene dagen i året - julaften. Nå er det over 3 måneder siden jul - og det var helt sinnsykt mange visne kranser og lys slengt rundt på hele gravlunden. Folk bør virkelig skjerpe seg og ta seg en tur og rydde opp når man har kommet over nyttår. Det er faktisk bedre å fjerne det igjen etter en stund enn å la det ligge å visne - ikke pent.
Turen i dag gjorde i hvert fall meg godt, på en litt rar måte. Av og til er det deilig å bare la beina tråkke i vei på egen hånd og ha litt tankeflyt. Og da er faktisk ikke gravlunder så dumme.
mandag 28. mars 2011
Det sikreste vårtegnet av alle...
... Er selvfølgelig når motorsyklene kommer fram fra skjul og garasje og frakter kjørekåte og en smule fartsglade mennesker rundt i vårsola, på knapt tørre veier! Men jeg kan ikke klandre dem - har fryktelig lyst til å kjøre selv!
Dum som jeg er, tok jeg for noen år siden både kurs, noen kjøretimer, besto teorien - og kjøpte sykkel; en 125 ccm Cagiva Mito, uten å ta lappen. Og jeg angrer helt ubeskrivelig på det i dag!!!! Megaidiot.
Men, en gang i fremtiden, når jeg har vunnet i Lotte eller noe i den duren, skal jeg fullføre - og suse rundt på en herlig grønn drøm som dette:
Jeg skal ikke skryte på meg å ha særlig peiling på sykkel - men jeg har kjørt nok (faktisk ikke særlig mye) til å bli bitt av basillen og skrive under på at det er vannvittig moro!! Denne sykkelen, Kawasaki Ninja, har de siste årene vært drømmesykkelen, mest på grunn av grønnfargen (!) og det at det er en r-sykkel - og at den rett og slett ser vannvittig rå ut!! Som sagt, null peiling på innholdet, ikke så nøye på årsmodellen - eneste jeg vet er at 600 ccm er mer enn nok for meg.
Håper bare så inderlig det blir noe av en dag!
Dum som jeg er, tok jeg for noen år siden både kurs, noen kjøretimer, besto teorien - og kjøpte sykkel; en 125 ccm Cagiva Mito, uten å ta lappen. Og jeg angrer helt ubeskrivelig på det i dag!!!! Megaidiot.
Men, en gang i fremtiden, når jeg har vunnet i Lotte eller noe i den duren, skal jeg fullføre - og suse rundt på en herlig grønn drøm som dette:
 |
| Kawasaki Ninja ZX-6R |
Håper bare så inderlig det blir noe av en dag!
mandag 21. mars 2011
Like sør for Stadt ligger et fantastisk sted!
En herlig helg på vestlandet er overstått, og jeg ble dødelig skuffa da jeg våkna opp alene i senga i Fredrikstad i dag, når jeg trodde jeg fortsatt befant meg i senga oppe på arkja sammen med min kjære. (vet knapt hvordan det uttales, enda mindre hvordan det skrives og har ikke peiling på hva det betyr. Men alle der i huset snakker om det, og jeg vil jo ikke virke helt på jordet ved å spørre hva det betyr. Tror det betyr noe alá "øverste, ytterste rommet oppe ved mønet", men det er som sagt bare min tolkning).
Tony har en stor familie (bare moren hans har 10 søsken), og denne helga tror jeg at jeg omsider har fått møtt de resterende folka i slekta, etter 4 år sammen. Jeg pugger navn/ansikt kombinasjoner som bare det, og begynner etterhvert så smått å få litt styring på hvem som er sønn av den og den, broren til hu der og hvem som er gift med hvem. Respekt.
Det er rart med det, men noe som irriterer meg grenseløst med Fredrikstad er at det blåser helt sykt her nede til tider. Jeg misliker det sterkt, og tar meg selv i å bli i smådårlig humør av det. Men på vestlandet, der ville det ikke vært det samme uten vind og storm i kastene. Det hører liksom til der, og er noe av det som sammen med havet, fiskelukt og fantastiske mennesker gjør vestlandet til et av de herligste stedene på jord, i hvert fall etter min mening.
Nå drar jeg jo egentlig en hel landsdel under ett her, uten å kunne skryte på meg å ha vært så alvorlig mange steder. Jeg har tilbragt en del ferier opp gjennom oppveksten på sunnmøre, nærmere bestemt Ulsteinvik på Hareid, og vært et par ganger i Bergen, begge steder på grunn av familie. Ellers har jeg ikke mange referansene. Men så er jeg jo så heldig og har funnet meg en skikkelig vestlending, og Måløy i Sogn og Fjordane hvor Tony kommer fra har jeg forelsket meg i, og det er så utrolig deilig og avslappende å være der oppe! Det ligger nesten så langt ut mot havet du kommer og har tilsvarende vær, men det har sin egen sjarm. Trass i vinden, det faktum at jeg ikke er overhappy for fisk og at jeg da kommer langt unna familien min, ser jeg ikke bort ifra at vi flytter opp dit en dag, Tony og jeg. Vi får se hva som skjer med tiden. Så godt trives jeg faktisk der, at jeg i skrivende stund synes det er grisekjipt at jeg sitter i en liten leilighet i Fredrikstad når jeg mye heller vil sitte ved det store stuevinduet i huset til besteforeldrene til Tony og se flaggstanga stå i bue ute i vinden, se båter tøffe inn og ut fra Måløy og høre regnet tromme mot vinduet. Jeg savner det allerede.
Beste helga på lenge! ♥
Tony har en stor familie (bare moren hans har 10 søsken), og denne helga tror jeg at jeg omsider har fått møtt de resterende folka i slekta, etter 4 år sammen. Jeg pugger navn/ansikt kombinasjoner som bare det, og begynner etterhvert så smått å få litt styring på hvem som er sønn av den og den, broren til hu der og hvem som er gift med hvem. Respekt.
Det er rart med det, men noe som irriterer meg grenseløst med Fredrikstad er at det blåser helt sykt her nede til tider. Jeg misliker det sterkt, og tar meg selv i å bli i smådårlig humør av det. Men på vestlandet, der ville det ikke vært det samme uten vind og storm i kastene. Det hører liksom til der, og er noe av det som sammen med havet, fiskelukt og fantastiske mennesker gjør vestlandet til et av de herligste stedene på jord, i hvert fall etter min mening.
Nå drar jeg jo egentlig en hel landsdel under ett her, uten å kunne skryte på meg å ha vært så alvorlig mange steder. Jeg har tilbragt en del ferier opp gjennom oppveksten på sunnmøre, nærmere bestemt Ulsteinvik på Hareid, og vært et par ganger i Bergen, begge steder på grunn av familie. Ellers har jeg ikke mange referansene. Men så er jeg jo så heldig og har funnet meg en skikkelig vestlending, og Måløy i Sogn og Fjordane hvor Tony kommer fra har jeg forelsket meg i, og det er så utrolig deilig og avslappende å være der oppe! Det ligger nesten så langt ut mot havet du kommer og har tilsvarende vær, men det har sin egen sjarm. Trass i vinden, det faktum at jeg ikke er overhappy for fisk og at jeg da kommer langt unna familien min, ser jeg ikke bort ifra at vi flytter opp dit en dag, Tony og jeg. Vi får se hva som skjer med tiden. Så godt trives jeg faktisk der, at jeg i skrivende stund synes det er grisekjipt at jeg sitter i en liten leilighet i Fredrikstad når jeg mye heller vil sitte ved det store stuevinduet i huset til besteforeldrene til Tony og se flaggstanga stå i bue ute i vinden, se båter tøffe inn og ut fra Måløy og høre regnet tromme mot vinduet. Jeg savner det allerede.
onsdag 16. mars 2011
VÅR!
Våren er her! Og det er jaggu ikke et sekund for tidlig. Faktisk er den etter min mening rimelig seint på`n i år, men så lenge det ikke kommer ett snøfnugg til skal jeg la det passere. Jeg er grei å ha med å gjøre sånn sett.
Gangstien begynner å dukke fram igjen! Det samme gjør gresset fra i fjor; brunt, gult og sølete. Men jeg kjenner jeg blir glad av å se det likevel!
Gradestokken viste nesten 20 grader i solveggen da jeg kom hjem i dag! Herlig!
Og jeg unnet meg to påskeliljer for å bringe våren litt inn i leiligheten også. De fikk plass i hver sin kaffekopp pyntet med gult sløyfebånd J
Vårtegnene tyder i hvert fall på at det går den rette veien!
Ha en super onsdag! J
Gangstien begynner å dukke fram igjen! Det samme gjør gresset fra i fjor; brunt, gult og sølete. Men jeg kjenner jeg blir glad av å se det likevel!
Gradestokken viste nesten 20 grader i solveggen da jeg kom hjem i dag! Herlig!
Og jeg unnet meg to påskeliljer for å bringe våren litt inn i leiligheten også. De fikk plass i hver sin kaffekopp pyntet med gult sløyfebånd J
Vårtegnene tyder i hvert fall på at det går den rette veien!
Ha en super onsdag! J
torsdag 10. mars 2011
Nå er det snart helg...
...Og jeg har en hel pose Cheezedoodles liggende og vente på meg!
God helg! J
mandag 7. mars 2011
Hvordan bruke en studiedag mer eller mindre (u)nyttig.
Intensjonen var god. Det har den for så vidt vært de siste tre ukene. Dagen i dag skulle brukes til effektivt arbeid med en skoleoppgave, hvis frist for innlevering nærmer seg faretruende raskt. Vanligvis jobber jeg med oppgaven i hodet over lang tid, skriver ned notater og smarte ting jeg har tenkt til å ha med, også skriver jeg selve oppgaven siste uka før innlevering, og det pleier å funke som bare det! Denne gangen derimot har ikke hjernen min gjort det nødvendige forarbeidet for skrivinga. Den har for det meste vært skikkelig ulydig og har lett latt seg distrahere og villede, selvfølgelig helt imot min vilje. Menneskehjernen (muligens med unntak av min har jeg med tiden funnet ut) er jo den mest innviklede og komplekse ”maskin” som noensinne har eksistert, så hvem er lille jeg til å ta over kontrollen? Jeg er dømt til å tape.
Når man har studiedag og ikke skal noe som helst annet den dagen, er det langt over min forstand at noen studenter velger å stå opp i gryotta ”for å få mest mulig ut av dagen”. Hvis man leser til eksamen, eller det er dagen før en innlevering så kan jeg kanskje forstå det men heller ikke da ser jeg grunn til å stå opp før tidligst kl 10. Så, for å ikke fremstå som en hykler som ikke følger mine egne velmente råd, sov jeg i dag til kvart over 12. Frisk og uthvilt satte jeg meg så ned med altfor mange bøker, data, en stor kopp te og overdreven tro på meg selv.
Jeg holdt ut i halvannen time.
Jeg kom nemlig over et gammelt Donald-blad, som det viste seg ble utgitt på samme tid som Disney`s Tarzan kom ut (altså en del år tilbake). Da fikk hjernen min, typisk nok, lyst til å koble av fra oppgaven med en mer eller mindre velfortjent filmpause, og i og med at jeg hadde lånt akkurat denne filmen av Linda i begynnelsen av november i fjor og hun strengt tatt ikke kunne få den tilbake før jeg hadde fått sett den, pekte alt mot å gi hjernen min viljen sin. Jeg orket ikke å sette i gang med en diskusjon der og da. Du vet, dømt til å tape og alt det der.
Da filmen var ferdig var ikke akkurat motivasjonen på topp for å fortsette med oppgaven. Så jeg bestemte meg heller for å lakke neglene. Av alle ting.
Og siden hjernen min først var igang med å fortrenge fornuftig skolearbeid, tenkte jeg at jeg like godt kunne bruke tiden på å mekke sammen et bursdagskort til det kommende 80 årslaget vi skal i.
Da jeg var ferdig med dette satte jeg meg omsider ned for å fokusere litt igjen. Skrev et par linjer. Fant ut at det er ingenting som er mer dynge enn å prøve å skrive en oppgave med et så snevert omfang som denne har, etter en latterlig dårlig problemstilling.
Så jeg gikk og tok oppvasken istedet.
Jeg synes egentlig denne handlingen taler for seg selv.
Jeg synes egentlig denne handlingen taler for seg selv.
Alt i alt har jeg jo fått noe ut av dagen. Selv om det ikke gikk helt etter planen.
Meeen, innleveringsfristen er ikke før neste fredag. Plenty med tid. Sier hjernen min.
søndag 6. mars 2011
Skapkjoledilla
Jeg er egentlig ingen kjolejente. Var aldri skikkelig dolle som lita, og liker å se på meg selv som ikke fult så dollete nå heller. Jeg har ingen spesiell stil, og kan like gjerne gå i joggebukse på skolen, om det er det jeg føler for den dagen. De fleste har en viss retning de følger, om de er kjolemennesker eller kjører metall-stil, men ikke jeg. Jeg er litt sånn alt-mulig-hva-passer-meg-i-dag menneske, og til tider irriterer det meg faktisk litt (!). Jeg vil også ha stil!
Men altså, jeg er veldig glad i kjoler da. Kanskje spesielt de med inspirasjon fra 50- og 60-tallet, men det meste duger lell. Jeg har temmelig mange kjoler, men er av den oppfatning av at man aldri kan ha for mange av dem, så om noen der ute kunne tenke seg å kjøpe av disse herlighetene til my upcomming birthday så blir jeg hoppene glad!
Alle kjolene er fra modcloth.com.
Og nesten alle er utsolgt. Og alle er utenfor hva jeg er villig til å betale for en kjole. Men det er lov å drømme da ;)
Hva synes du om kjolene? Og hvordan er din stil? :)
Men altså, jeg er veldig glad i kjoler da. Kanskje spesielt de med inspirasjon fra 50- og 60-tallet, men det meste duger lell. Jeg har temmelig mange kjoler, men er av den oppfatning av at man aldri kan ha for mange av dem, så om noen der ute kunne tenke seg å kjøpe av disse herlighetene til my upcomming birthday så blir jeg hoppene glad!
 |
| Liker veldig godt halsen på denne (om det er det det heter?) , knytingen i nakken i hvert fall :) Også er det jo polkadot da, som jeg har en liten forkjærlighet for + at jeg likte det røde som bryter litt. |
 |
| Jeg liker blonder, og denne var bare søt. På alle mulige meg-måter. |
 |
| Liker spesielt underdelen på denne. |
 |
| En GLAD-kjole! :D Finnes også i mørkeblått, men jeg syntes bare denne var finere, faktisk. |
 |
| Falt for hjertet på brystet. |
 |
| Enkel kjole i min desiderte yndlingsfarge! Liker godt blondekniplingene i halsen, selv om jeg ikke har en eneste kjole med dette! Hmm, det bør noen ta ansvar og gjøre noe med.... |
 |
| Ord er, etter min mening, overflødige. Også er den blå :) |
 |
| Polkadot :D Med fiiine sløyfa. Men likte ikke helt den blasse rødfargen da, kunne gjerne vært sterkere :) |
Alle kjolene er fra modcloth.com.
Og nesten alle er utsolgt. Og alle er utenfor hva jeg er villig til å betale for en kjole. Men det er lov å drømme da ;)
Hva synes du om kjolene? Og hvordan er din stil? :)
Cheezdoodle hangover
...Er når du stapper i deg en hel pose cheezedoodles, sovner på sofaen, våkner i 03-tida og sjangler ut i senga - og følgelig ikke får pusset tennene - og våkner opp dagen etter med tidenes verste morgenånde.
I tillegg; rotet dagen derpå. Den dårlige samvittigheten. Tanken på alle kaloriene. Alle pengene jeg kunne ha spart. Akk ja...
Så barn, ikke prøv dette hjemme. Det er ikke verdt å risikere at mannen i ditt liv flykter hodestups ut vinduet på grunn av den grusomme ånden cheezedoodles gir. Heldigvis våknet jeg opp alene i dag, så jeg er trygg. Foreløpig.
 |
| Synet som møtte meg i dag. |
I tillegg; rotet dagen derpå. Den dårlige samvittigheten. Tanken på alle kaloriene. Alle pengene jeg kunne ha spart. Akk ja...
 |
| Den uimotståelige synderen. |
Så barn, ikke prøv dette hjemme. Det er ikke verdt å risikere at mannen i ditt liv flykter hodestups ut vinduet på grunn av den grusomme ånden cheezedoodles gir. Heldigvis våknet jeg opp alene i dag, så jeg er trygg. Foreløpig.
lørdag 5. mars 2011
Jeg vil ha en sånn her!!!!!!
En sånn fantastisk, nydelig gammel vekt med skikkelig sjarm har jeg ønsket meg en god stund! Den passer perfekt inn i mitt fremtidige bondekjøkken (har alle planene klare for kjøkkenet i det stooore huset Tony og jeg skal kjøpe en vakker fremtidsdag ;)), men fram til da passer den ypperlig på kjøkkenbenken her også.
Nå har jeg en bitteliten mulighet til å vinne herligheten også, så da slenger jeg meg med på denne give away`n.
Wish me luck!
Nå har jeg en bitteliten mulighet til å vinne herligheten også, så da slenger jeg meg med på denne give away`n.
 |
| Se da! Weeeeee! |
Wish me luck!
Skal det være en kopp kaktus?
Omsider fikk jeg kjøpt litt jord og planta om de resterende 10 minikaktusene mine! (De to andre tilbringer tilværelsen slik, om du skulle undre).
Fine steiner som er samlet opp gjennom årene fikk pryde skåla, og vips så hadde jeg en dekorativ kopp med kaktus!
Ble den ikke litt fin da? J
Fine steiner som er samlet opp gjennom årene fikk pryde skåla, og vips så hadde jeg en dekorativ kopp med kaktus!
Ble den ikke litt fin da? J
torsdag 3. mars 2011
Dagens lille middagstips
Man tager hvad man haver og blander det i hop - føde er det i hvert fall, og av og til er jeg så heldig at jeg treffer riktig og det smaker godt også!
I dag ble det en gresk-inspirert salat, med salat, feta, cherrytomater, som jeg freste kjapt i litt olje med salt og pepper, og kyllingbiter. Raskt, enkelt og kan virkelig anbefales!
Nå kan det jo til tider se ut som jeg spiser sunt og helt etter boka. Gløm det. Skalkesjul. Sitter i skrivende stund og kjemper en indre kamp om å motstå fristelsen til å gå å hente sjokoladen. It`s a tough life.
I dag ble det en gresk-inspirert salat, med salat, feta, cherrytomater, som jeg freste kjapt i litt olje med salt og pepper, og kyllingbiter. Raskt, enkelt og kan virkelig anbefales!
tirsdag 1. mars 2011
En milepæl i min trauste bloggkarriere; worldwide celebrity - åvvje!
晚上好!
Good evening!
Jada folkens, jeg benytter bare sjansen til å si god kveld til mitt nyervervede (og garantert villfarne) kinesiske og amerikanske publikum!
Hvor populær er ikke jeg liksom!? To fra US and A og en forvirra kineser som sikkert var interessert i en VW transporter i den fantastiske fargen blå og på en eller annen måte ble loset inn her av en enda mer forvirra søkemotor. SUKSESS!!!
Aiai, ja detta var stas å finne ut dere!
Og ellers da? J
mandag 28. februar 2011
Den store gavejakten...
Om knappe 3 uker skal vi til Måløy, i 80-årslaget til mormoren til Tony. Og siden han er i militæret og ikke har plenty med tid til shopping, ble det min oppgave å finne den perfekte bursdagsgave. Men hva i all verden gir du en dame på 80 som har alt? Det er jaggu ikke lett skal jeg si deg, og spesielt ikke på et (for tiden) meget stramt studentbudsjett...
Jeg startet jakten der jeg alltid henvender meg først når det er noe jeg grubler på; google. Utrolig hva du kan finne ut om du bare skriver nøyaktig, ordrett det du lurer på i søkefeltet.
Anyways, den mektig og allvitende google fortalte meg at eldre mennesker foretrekker hjemmelagde gaver fra barnebarna, og blir minst like glad for en dorullnisse eller et malt syltetøyglass, som en ferietur til Spania. (Kjenner jeg betviler det utsagnet litt altså, men, men, dem om det...)
Vel, nå har det seg slik at både min mor og min svigermor skriker høylytt og får skumle ansikstuttrykk bare jeg drar en uskyldig graviditetsvits eller ymter frampå at jeg har litt vondt i magen, så kunstverk laget av barnehender kommer nok til å drøye noen år ennå. Altså funker det ikke å stille opp i 80-årslag med gipsavtrykk av føttene til barnebarnet - i str 43. (Tony altså, ikke meg, følte bare for å pressissere det ekstra!).
Videre ga google (eller pratsomme småbarnsforeldre på div forum, om man skal referere korrekt her) tips om bilder, undertøy, gode kremer og pleieprodukter, ekstra god mat, konfekt, vin, og lignende, som etter sigende skal slå an hos majoriteten av de over 60.
Dette visste jeg forsåvidt fra før, om jeg bare hadde tenkt meg om litt og ikke gått rett til mitt digitale orakel. Gavekurver med diverse godsaker har jeg satt sammen mange ganger før, og hittil har jeg ikke fått noen klager (men - ærlig talt, ingen tørr jo egentlig å klage på gaver heller). Det er i grunn ganske gøy, og man kan bruke alt fra tidligere nevnte pleieprodukter, mat, duftlys, servietter, pynteting, sjokolade, småkaker.... Ja, mye rart.
Svigermor har også kommet med mer eller mindre brukbare forslag (men jeg kjøper IKKE rynkekrem, bare så det er sagt, selv om hun mente dette var midt i blinken. Vil gjerne beholde det gode inntrykket jeg synes å ha gitt, for å opprettholde fortsatt velsignelse til å være kjæresten til yndlingsbarnebarnet hennes...)
Ergo var jeg derfor en liten tur i byen i dag, for å se om jeg fant noe fint å putte i kurven. Det er forsåvidt ikke så vanskelig, men når man skal fylle opp med litt mer enn to ting blir det fort dyrt...! En bittebitteliten (virkelig himla liten) krukke med dagkrem eller nattkrem (som svigermor mente var en slager) koster greit over 100-lappen! Og det var de billige merkene, de alle kjenner, ikke noe designmerke eller noe sånt skvip. Fikk litt sjokk jeg altså...
Det endte med at jeg bare gikk og kikket litt på produkter og priser, og lagret det i hodet til diskusjon med min kjære senere i kveld. Har jo litt tid igjen før man skal imponere med århundrets gave foran over 100 gjester... Humtidum....
Noen innovative og overraskende gaveforslag som sirkulerer der ute? Isåfall blir jeg veldig glad for tips! J
Jeg startet jakten der jeg alltid henvender meg først når det er noe jeg grubler på; google. Utrolig hva du kan finne ut om du bare skriver nøyaktig, ordrett det du lurer på i søkefeltet.
Anyways, den mektig og allvitende google fortalte meg at eldre mennesker foretrekker hjemmelagde gaver fra barnebarna, og blir minst like glad for en dorullnisse eller et malt syltetøyglass, som en ferietur til Spania. (Kjenner jeg betviler det utsagnet litt altså, men, men, dem om det...)
Vel, nå har det seg slik at både min mor og min svigermor skriker høylytt og får skumle ansikstuttrykk bare jeg drar en uskyldig graviditetsvits eller ymter frampå at jeg har litt vondt i magen, så kunstverk laget av barnehender kommer nok til å drøye noen år ennå. Altså funker det ikke å stille opp i 80-årslag med gipsavtrykk av føttene til barnebarnet - i str 43. (Tony altså, ikke meg, følte bare for å pressissere det ekstra!).
Videre ga google (eller pratsomme småbarnsforeldre på div forum, om man skal referere korrekt her) tips om bilder, undertøy, gode kremer og pleieprodukter, ekstra god mat, konfekt, vin, og lignende, som etter sigende skal slå an hos majoriteten av de over 60.
Dette visste jeg forsåvidt fra før, om jeg bare hadde tenkt meg om litt og ikke gått rett til mitt digitale orakel. Gavekurver med diverse godsaker har jeg satt sammen mange ganger før, og hittil har jeg ikke fått noen klager (men - ærlig talt, ingen tørr jo egentlig å klage på gaver heller). Det er i grunn ganske gøy, og man kan bruke alt fra tidligere nevnte pleieprodukter, mat, duftlys, servietter, pynteting, sjokolade, småkaker.... Ja, mye rart.
Svigermor har også kommet med mer eller mindre brukbare forslag (men jeg kjøper IKKE rynkekrem, bare så det er sagt, selv om hun mente dette var midt i blinken. Vil gjerne beholde det gode inntrykket jeg synes å ha gitt, for å opprettholde fortsatt velsignelse til å være kjæresten til yndlingsbarnebarnet hennes...)
Ergo var jeg derfor en liten tur i byen i dag, for å se om jeg fant noe fint å putte i kurven. Det er forsåvidt ikke så vanskelig, men når man skal fylle opp med litt mer enn to ting blir det fort dyrt...! En bittebitteliten (virkelig himla liten) krukke med dagkrem eller nattkrem (som svigermor mente var en slager) koster greit over 100-lappen! Og det var de billige merkene, de alle kjenner, ikke noe designmerke eller noe sånt skvip. Fikk litt sjokk jeg altså...
Det endte med at jeg bare gikk og kikket litt på produkter og priser, og lagret det i hodet til diskusjon med min kjære senere i kveld. Har jo litt tid igjen før man skal imponere med århundrets gave foran over 100 gjester... Humtidum....
Noen innovative og overraskende gaveforslag som sirkulerer der ute? Isåfall blir jeg veldig glad for tips! J
søndag 27. februar 2011
Tantes beste brownies!
For å ha noe å trøstespise siden Northug tok gull på 3mila i dag. For å ha en smakfull unnskyldning til å utsette oppgaveskriving. For å teste om jeg er et like stort bakegeni som Tante Vera (men det er jeg visst ikke). Men mest av alt; fordi jeg fortjente det.
Hvis du også har hatt en passe middelmådig dag, skal invitere gjester eller bare har lyst på kake (som rett besett er den eneste grunnen du trenger, hvis du spør meg) er dette en god og enkel browniesoppskrift som er enkel å slenge sammen! Min ble ikke helt ferdigstekt i midten, så neste gang får jeg gi den et par minutter til. Ellers smakte den nesten like godt som når tante Vera lager den!
Du trenger:
- 5 egg
- 6dl sukker
- 3dl hvetemel
- 3ts vaniljesukker
- en liten klype salt
- 6ss bakekakao
- 200g smeltet margarin
Bland rolig sammen egg og sukker (ikke bruk mixer), og tilsett deretter alt det andre.
Stekes midt i ovnen ved 180 grader i 30-35 min.
Omnomnomnomnom.....!
lørdag 26. februar 2011
Hvorfor snør det egentlig?!
Snø dannes vanligvis når vanndamp går gjennom deposisjon høyt i troposfæren ved temperaturer under 0°C. De enkelte snøfillene fester seg til hverandre, og når snøflakene er tunge nok faller de ut av skyen. Omtrent all nedbør (utenfor tropiske strøk) blir dannet som snø. Avhegngig av temperaturen i luftlagene under skyen vil nedbøren falle til bakken som regn eller snø.
(Fra den allvitende og alltid like pålitelige Wikipedia)
Så vet vi det.
 |
| Ny runde med snø og herlig våt tåke i dag dere. Digg. |
Men nei, seriøst, hvorfor snør det ennå? Mars er like rundt hjørnet, og det er jo praktisk talt en vårmåned. I hvert fall slutten av den. Jeg er, som mange andre kan jeg tenke meg, drittlei av snø, is, kulde og slapsevær. Det holder nå. Jeg vil ikke måke, jeg vil ikke skrape is av ruta og jeg vil ikke fryse rævva av meg hver gang jeg våger meg utenfor døra. Er det for mye forlangt å få litt vår nå...? Værsåværsåværsåsniiiil....?!
 |
| Det eneste positive med snøen just nu er at Nils-skoa mine ser råbra ut mot hvitt underlag. Åvvje. |
torsdag 24. februar 2011
Barnebøker vi ikke fikk lese
1. Du er annerledes - og det er ikke bra.
2. Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine.
3. Pappas nye kone, Robert.
4. Steder mamma og pappa gjemmer kule ting.
5. Hammere, skrutrekkere og sakser: En Slik-gjør-du-det-bok.
6. Barnas store haike-håndbok.
7. Maria var så slem at mammaen hennes sluttet å være glad i henne.
8. Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet.
9. Alle katter og hunder havner i helvete.
10. Den lille pysa som sladret.
11. Noen katter kan fly.
12. Nok er nok, du skal adopteres bort.
13. Bestefar får en likkiste.
14. Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?
15. Pusur får kattekreft.
16. Pappa drikker fordi du griner.
17. Fremmede har det beste smågodtet.
18. Hyl, spark og grin deg til din vilje.
19. Du var en ulykke.
20. Ting rike barn har, men som du aldri vil få.
21. Pop! sier hamsteren og andre morsomme mikrobølge-leker.
22. Mannen i månen er faktisk Satan.
23. Marerittene dine er sanne.
24. Hvor vil du helst bli begravet?
25. Egg, dopapir og din skole.
26. Onani på 1, 2, trheeeee.
27. Hvorfor du uten hjelm sykler fortere.
28. Skogbrann for viderekommende.
29. Røyk eller snus, hva er best for deg?
2. Gutten som døde av å spise alle grønnsakene sine.
3. Pappas nye kone, Robert.
4. Steder mamma og pappa gjemmer kule ting.
5. Hammere, skrutrekkere og sakser: En Slik-gjør-du-det-bok.
6. Barnas store haike-håndbok.
7. Maria var så slem at mammaen hennes sluttet å være glad i henne.
8. Nysgjerrige Nils og høyspentgjerdet.
9. Alle katter og hunder havner i helvete.
10. Den lille pysa som sladret.
11. Noen katter kan fly.
12. Nok er nok, du skal adopteres bort.
13. Bestefar får en likkiste.
14. Hvorfor kan ikke herr Gaffel og frøken Stikkontakt være venner?
15. Pusur får kattekreft.
16. Pappa drikker fordi du griner.
17. Fremmede har det beste smågodtet.
18. Hyl, spark og grin deg til din vilje.
19. Du var en ulykke.
20. Ting rike barn har, men som du aldri vil få.
21. Pop! sier hamsteren og andre morsomme mikrobølge-leker.
22. Mannen i månen er faktisk Satan.
23. Marerittene dine er sanne.
24. Hvor vil du helst bli begravet?
25. Egg, dopapir og din skole.
26. Onani på 1, 2, trheeeee.
27. Hvorfor du uten hjelm sykler fortere.
28. Skogbrann for viderekommende.
29. Røyk eller snus, hva er best for deg?
Mange stygge her, men det er jo bare å innrømme det... Noen er også småhysterisk morsomme!
Deler litt av min type humor på en dag totalt blottet for inspirasjon på alle områder.
Deler litt av min type humor på en dag totalt blottet for inspirasjon på alle områder.
lørdag 19. februar 2011
Shærstelørdag
 |
| Vi gikk tur i det fine været. |
 |
Og tok båten over til Gamlebyen. |
 |
Tony sto på båten og kikket utover vannet. Jeg kikket på Tony. Og tenkte at jeg virkelig er den heldigste i hele verden. |
 |
| Vi gikk på Mormor`s og spiste verdens beste sjokoladekake og varmet oss med kaffe latte og te. |
 |
| Og jeg synes kjæresten min er verdens nydeligste, selv med uvant og rar militær-sveis. |
 |
| Vi sa hade'bra til gakk-gakkene og tok båten tilbake for å gå på kino. |
 |
| Jeg Y deg |
Det er så deilig å ha Tony hjemme og bare være sammen igjen. Jeg liker det Y
fredag 18. februar 2011
Fredagslykke
Av og til skal det ikke så mye til før jeg får skikkelig lykkefølelse! I dag dukket den opp i form av materiell lykke, for på vei hjem fra skolen gikk jeg innom Fretex (som jeg muligens gjør litt for ofte) og i en liten rød plastikkurv fant jeg et smykke det like gjerne kunne stått Cathrine på. Følte i hvert fall at det var skikkelig meg, og til 45,- sier det seg selv at smykket ikke kunne ligge lenger i den stusselige kurven. Jeg tok (som alltid) ansvar og sørget for at det aldri mer skal tilbringe sine dager i en sliten plastkurv, men derimot henge rundt halsen min eller bo sammen med de andre smykkene på badet.
Åååh, dumme kameraet!! Får ikke med detaljene og heller ikke den fine ”glansen”.
Veldig usikker på hva slags kategori det går under, men pent var det i hvert fall, så da er det ikke så nøye for min del J
Nå skal jeg straks kjøre av gårde for å hente det som gir meg desidert størst og kriblende lykkefølelse fremfor noe annet; Tony! Han kommer hjem på perm fra i dag til onsdag, og vi skal bare slappe av, kjenne litt på hverdagskjærligheten igjen, gå på simulert første date-kinotur, bake brownies og kose oss max!
God helg! J
(Bildekvaliteten er som du ser nok en gang på topp… Det sier litt når et 3,2 megapixel mobilkamera, som bildene her er tatt med, tar bedre bilder enn et speilreflekskamera til flere tusen. Men den nye linsa og jeg er ikke venner, og jeg får ikke til en dritt med det. Så bær over med meg foreløpig).
torsdag 17. februar 2011
Handywoman strikes again!
Vanligvis er det Tony som fikser ting og tang her i heimen. Sånne generelt kjedelige ting jeg ikke gidder å gjøre eller har så mye forstand på, som for eksempel å skifte dekk, reparere ting jeg ødelegger, henge opp bilder, drepe edderkopper og andre ting som får en kvinne til å elske en mann.
Men når handyman flyr rundt i skogen og leker med gevær, må jeg klare jobben sjøl. I virkelig presserende situasjoner kan selv jeg skru sammen en kommode eller få kopimaskinen til å samarbeide; handywomen våkner til liv!
Oppdraget denne gang besto i å sette sammen et ekstra klesstativ, primært for å avlaste det stakkars skapet mitt, ehm, jeg mener vårt, hvor skapdørene ikke har vært mulige å lukke siden vi flyttet inn her for halvannet år siden. Dernest for at Tony kanskje skulle få tilbake noe av klesplassen han hadde i utgangspunktet (to hyller og 1/4 av klesstanga), som på mystisk vis har blitt bortlånt til mine klær mens han har vært borte, hvorpå hans klær nå er slengt inn på bunn av skapet og delvis gjemt bort i en bag. Neida. Joda.
Utenpå, inni, i toppen, i bunn, hultitibulter... Brettekanter og fargesortering har aldri vært min greie. På hver kleshenger henger minst 4-5 plagg utenpå hverandre, og jeg finner stadig ting i skapet mitt jeg ikke ante jeg hadde (denne siste setningen vil gjøre min kjære mor rabiat av skadefryd - "det er jo alltid det jeg har sagt, du har alt for mye klær!!" Jeg har ikke det. Det er tross alt ikke noe som heter "for mye klær").
Anyway, prosjektet startet lovende. Jeg hadde fått med meg esken hjem fra Biltema, sammen med noen ekstra kleshengere, og etter å ha stått tre dager ute i gangen fikk jeg den omsider inn på soverommet. (Ting tar tid).
Etter å ha skrudd og banna, dreid og svetta, sto omsider klesstativet mitt der! Hvilket - om jeg må si det selv - er en imponerende bragd med tanke på at det hverken fulgte med bruksanvisning eller skrutrekker til jævelskapen!!
Åvvje! Byggmester Bob (eller hvem faen, første duden jeg tenkte på) gå hjem og vogg! Detta klarer jeg sjæl!
Og dermed flyttet strikkeplaggene, som fyller mest i klesskapet, ut på mitt nye fantastiske, bæresterke, innovative, fabelaktige, stilfulle klesstativ! (Man må skryte når man kan ;))
Må si jeg er temmelig fornøyd :) Er ikke det lov a?
(Og hvis noen lurte, nei, jeg fikk ikke igjen klesskapet mitt til tross for avlastningen fra stativet. Må nok ha et walk-in closet med tiden, eneste løsningen jeg ser. Må bare ha et større hus først!)
Men når handyman flyr rundt i skogen og leker med gevær, må jeg klare jobben sjøl. I virkelig presserende situasjoner kan selv jeg skru sammen en kommode eller få kopimaskinen til å samarbeide; handywomen våkner til liv!
Oppdraget denne gang besto i å sette sammen et ekstra klesstativ, primært for å avlaste det stakkars skapet mitt, ehm, jeg mener vårt, hvor skapdørene ikke har vært mulige å lukke siden vi flyttet inn her for halvannet år siden. Dernest for at Tony kanskje skulle få tilbake noe av klesplassen han hadde i utgangspunktet (to hyller og 1/4 av klesstanga), som på mystisk vis har blitt bortlånt til mine klær mens han har vært borte, hvorpå hans klær nå er slengt inn på bunn av skapet og delvis gjemt bort i en bag. Neida. Joda.
Anyway, prosjektet startet lovende. Jeg hadde fått med meg esken hjem fra Biltema, sammen med noen ekstra kleshengere, og etter å ha stått tre dager ute i gangen fikk jeg den omsider inn på soverommet. (Ting tar tid).
Etter å ha skrudd og banna, dreid og svetta, sto omsider klesstativet mitt der! Hvilket - om jeg må si det selv - er en imponerende bragd med tanke på at det hverken fulgte med bruksanvisning eller skrutrekker til jævelskapen!!
Og dermed flyttet strikkeplaggene, som fyller mest i klesskapet, ut på mitt nye fantastiske, bæresterke, innovative, fabelaktige, stilfulle klesstativ! (Man må skryte når man kan ;))
Må si jeg er temmelig fornøyd :) Er ikke det lov a?
(Og hvis noen lurte, nei, jeg fikk ikke igjen klesskapet mitt til tross for avlastningen fra stativet. Må nok ha et walk-in closet med tiden, eneste løsningen jeg ser. Må bare ha et større hus først!)
Abonner på:
Innlegg (Atom)